Aventinerhøyden
| Aventinerhøyden | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Italia | ||
| Oppkalt etter | Aventinus | ||
| Høyde o.h. | 46,6 meter | ||
 Aventinerhøyden 41°53′00″N 12°29′00″Ø | |||
Aventinerhøyden (latin Mons Aventinus) er den sørligste av Romas sju høyder, beliggende ved Tiberen og adskilt fra Palatinerhøyden av Circus Maximus. Den tilhørte Ripa («elvebredd»), den tolvte rione («bydel») i Roma.
Lokalisering og grenser
[rediger | rediger kilde]Aventin besto opprinnelig av to særskilte høyder, den største i nordvest og den mindre i sørøst, adskilt av en bratt kløft der det gikk vei i oldtiden. I republikansk tid synes det som om de to høydene ble oppfattet som en enhet.[1]
Under Augustus' reformer av Romas urbane nabolag (vici) ble oldtidsveien mellom de to høydene (dagens Viale Aventino) grense mellom den nye Regio XIII som tok opp Aventinus Maior, og den delen av Regio XII kjent som Aventinus Minor.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]
Tilbake i mytenes tid ønsket tvillingbrødrene Romulus og Remus å grunnlegge en by der de vokste opp. Ettersom de ikke ante hvem av dem som var eldst, tok Romulus Palatinerhøyden og Remus Aventinerhøyden for å ta varsler av fuglenes flukt. Remus så det første tegnet, seks gribber; symbol for krigsguden Mars. Men Romulus så tolv gribber, og de landet på Palatin. Remus fant tegnet sitt mest betydningsfullt; han så jo fuglene først. Men Romulus så flest, og mente at hans varsel dermed avgjorde saken. Han og mennene hans begynte å bygge en bymur (pomerium) og grov først en grøft. Remus hoppet over grøften for å fornærme broren. Det endte med at Romulus slo til Remus med en spade, og Remus døde av dette.[3]
I republikkens tid var kollen en landlig, folkelig bydel bebodd av plebeiere, men ble gradvis et eksklusivt boligstrøk med store villaer, templer og luksuriøse badeanlegg.
Aventinerhøyden var sentrum for ekstatiske mysteriereligioner med flere av Romas eldste tempelbygg, som Dianas tempel (Diana Aventinensis) reist i kong Servius Tullius' dager på 500-tallet f.Kr., i konkurranse med det vidgjetne Artemis-tempelet i Efesos. 13. august da tempelet ble innviet, ble deretter slavenes fridag, og tempelet selv ble et tilfluktssted for slaver som hadde rømt. Diana-tempelet på Aventin dannet mønster for templer som ble reist i de romerske koloniene,[4] og utformet kultens praksis og offerritualene.[5]
Også morgudinnen Bona Dea hadde en helligdom her, som høres ut til å ha vært et alter i friluft ved en hule eller i ly av en heller, som i steinalderen. Nabolaget ble kalt Bonadensis etter gudinnen. Her dyrket prestinnene hennes medisinske urter de delte ut, og iblant ble det servert mjød og kaker. På visse dager klaget kvinnene høyt hver gang de kom til et veikryss, som Demeter gjorde mens hun lette etter datteren sin, og slik kvinnene skrek i Isis-dyrkelsen.[6]
I 1935 foretok augustinerordenen på Aventin en utgravning under Santa Priscas kirke, der de avdekket et mithreum for Mithras-dyrkelse, mennenes mysteriereligion. I republikkens tid ser det ut til at det var et tempel for Diana; men i keisertiden ble det et mithreum.[7]
I løpet av middelalderen ble Aventinerhøyden fraflyttet, og er fortsatt preget av klostre og hager. Til Aventins mer kjente bygninger regnes kirkene Santa Sabina med «djevlesteinen» av svart basalt og et relieff av korsfestelsen fra 400-tallet.[8] Spesielt skal bemerkes at vinduene i Santa Sabina ikke er av glass, men selenitt («månestein»), slik skikken var i oldtiden da vindusglass ikke var kjent.[9]
Andre kjente bygg er Sant'Alessio, Santa Prisca fra tidlig kristendom, samt den moderne kirken Sant'Anselmo. Dessuten bør man nevne Malteserordenens sete og dens kirke Santa Maria del Priorato. På Lille Aventinerhøyden ligger blant annet kirken San Saba.[10] Blant antikke levninger kan nevnes rester av Serviusmuren,[10] bygd av lokal tuffstein. San Lazzaros bue var treffpunkt for kristne pilegrimer underveis til Paulus' gravkirke, Sankt Paul utenfor murene.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Richardson, Lawrence (1992): A new topographical dictionary of ancient Rome, Johns Hopkins University Press, s. 47. Richardson forsikrer at felles identitet for de to høydene som Aventinerhøyden i republikansk tid, aksepteres av moderne forskning. Skutsch, O. (november 1961): «Enniana IV: Condendae urbis auspicia» i: The Classical Quarterly, New Series, 11 (2), s. 252-267, hevder at de opprinnelig ble betraktet og navngitt som adskilte høyder: Mons Aventinus var den sørvestlige høyden, mens den noe mindre sørøstlige høyden var Mons Murca.
- ↑ Kirken Santa Sabina all'Aventino.
- ↑ W.H. Roscher: Ausführliches Lexikon der griechischen und römischen Mythologie
- ↑ Diana-tempelet, apuleius.it, hentet fra Wayback Machine
- ↑ John Scheid (2003) [1998]. An Introduction to Roman Religion
. Bloomington, IN: Indiana University Press. s. 66. - ↑ Max Dashu: Bona Dea, the Good Goddess
- ↑ Aventins arkeologi, nancyandjulianne.blogpost.com
- ↑ Wooden doors of Santa Sabina
- ↑ The windows of Santa Sabina
- 1 2 «Aventine Hill», A view on the cities
- ↑ Aventins arkeologi, nancyandjulianne.blogpost.com
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «The Aventine Hill», Maquettes-historiques.
- Aventine Hill Guide, Wandering Italy.