Hopp til innhold

Keyboard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spille et elektronisk keyboard.
Et keyboard Yamaha PSR-290
Keyboard for hjemmebruk.

Keyboard,[1] eller tangentinstrument,[2] er en vid betegnelse som brukes om forskjellige elektroniske tangentinstrument, som for eksempel synthesizere, digitale pianoer og MIDI-keyboard.[3] Selv om keyboard brukes om de fleste elektroniske tangentinstrumenter, brukes ordet i mange sammenhenger om «hjemme-synther», altså synthesizere som har mange forskjellige forhåndslagrede lyder, rytmer og innebygde høytalere. Disse synthesizerne har som oftest 61 uveide tangenter. De som spiller på et keyboard kalles keyboardister.

Det finnes keyboard med vektede tangenter, som finnes på pianoer samt uveide tangenter, som finnes på de fleste gamle orgler. Semiveide tangenter finnes også, og er som oftest plasttangenter med litt motstand i. De fleste klaviaturer er i ulike omfang anslagsfølsomme. Det betyr at lyden fra anslaget bytter styrke avhengig av, hvor hardt eller raskt det trykkes på tangenten. På et akustisk piano utløses et trykk på tangentene en hammer, som slår på en streng inne i pianoet og dermed lager en tone. Fornemmelsen i fingeren av den prosessen, som trykket på tangenten utløser inne i pianoet, forsøkes gjenskapt med særskilte virkemidler, slik at et elektrisk piano ikke bare lyder, men også føles som et akustisk piano.[4]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Keyboard eller klaverinstrument kan spores tilbake til antikkens organon hydraulikon, det vil si vannorgel, på 300-tallet f.Kr.,[5] og utviklet seg senere til pipeorgel og mindre bærbare og positive orgler.[6] Klavikordet og cembalo (eller harpsikord) dukket opp på 1300-tallet.[7][8] Teknologiske framskritt førte til mer avanserte klaverinstrumenter, herunder den moderne 12-toneversjonen. I utgangspunktet kunne instrumenter som pipeorgel og cembalo bare produsere lyder med ett volum. Innovasjonen fra 1700-tallet, pianoforte,[9] det vil si piano, med hammere som slo metallstrenger ved hjelp av tangenttrykk, muliggjorde dynamisk lydvariasjon.

Elektriske keyboarder eller klaverinstrumenter begynte med bruk av elektrisk lydteknologi. Det første var strengeinstrumentet Denis d'Or,[10] laget av Václav Prokop Diviš i 1748,[11] med 700 elektrifiserte strenger. I 1760 introduserte Jean Baptiste Thillaie de Laborde clavecin électrique, et elektrisk aktivert tagentinstrument uten lydproduksjon. Elisha Gray oppfant den musikalske telegrafen i 1874, som produserte lyd gjennom elektromagnetiske vibrasjoner.[12] Gray la senere til en oscillator med én tone og en diafragma-[13] eller membranbasert[14] høyttaler for hørbarhet.

I 1973 introduserte Yamaha GX-1 en tidlig polyfonisk synthesizer med åtte stemmer.[15] EP-30 fra selskapet Roland Corporation i 1974 ble det første berøringsfølsomme keyboardet.[16] Roland utga også ut tidlige polyfoniske strengesynthesizere, RS-101 i 1975 og RS-202 i 1976.[17][18]

I 1975 kombinerte Moogs Polymoog en synthesizer med et orgel, og tilbød full polyfoni gjennom individuelle kretskort. Crumars «Multiman»-orgel med synthesizer kom, og ARP Omni kombinerte en synthesizer med en strengemaskin og bass i 1976. Korgs PE-1000 det året hadde en dedikert akustiske overflatebølger (SAW) oscillator[19] for hver tone.[20][21]

I 1977 introduserte de polyfoniske synthesizerne Yamaha CS-60 og CS-80 «minne».[22] I 1978 introduserte Oberheims OB-1 elektronisk lagring av lydinnstillinger.[23] Det året tilbød Sequential Circuits Prophet-5 funksjonen i en femstemmig polyfonisk synthesizer. Fenders Rhodes Chroma, det første datastyrte keyboardet, var et resultat av at ARPs ingeniører ble kjøpt opp av Fender i 1979. Etterfølgeren, Chroma Polaris, utgitt i 1984, hadde «Chroma»-porten.[24]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «keyboard», NAOB. Sitat: «fra engelsk keyboard, sammensatt av key ’tangent’ og board ’brett’»
  2. ↑ «tangentinstrument», NAOB
  3. ↑ «keyboard», Cambridge Dictionary
  4. ↑ «Tangenter», DanMusikk.no
  5. ↑ «Water Organ Invented by Ancient Greeks», Classic FM. 9. november 2017.
  6. ↑ «Orgelpositiv», Musicca
  7. ↑ Howard, Graham (21. desember 2017): «History of Clavichord», UK Pianos.
  8. ↑ Kraemer, Brandy (24. mai 2019): «Harpsichord History» Arkivert 27. november 2024 hos Wayback Machine., LiveAbout.
  9. ↑ «pianoforte», NAOB
  10. ↑ Davies, Hugh (2001): Denis d'or. doi:10.1093/gmo/9781561592630.article.47638. ISBN 978-1-56159-263-0.
  11. ↑ «The Denis D'Or "Golden Dionysis", Václav Prokop Diviš. Czech republic, 1748», 120 Years. 23. september 2013.
  12. ↑ «Musical Telegraph», Sweetwater. 14. juni 2005.
  13. ↑ diafragma, NAOB
  14. ↑ «membran», NAOB
  15. ↑ «Yamaha GX-1», Vintage Synth Explorer
  16. ↑ FutureMusic, utgavene 131-134, 2003, s. 55
  17. ↑ Jenkins, Mark (2009): Analog Synthesizers: Understanding, Performing, Buying--From the Legacy of Moog to Software Synthesis. CRC Press. ISBN 978-1-136-12278-1; s. 89.
  18. ↑ «A Tale of Two String Synths», Sound on Sound, Juli 2002
  19. ↑ «Surface Acoustic Wave (SAW) Oscillators», Microchip
  20. ↑ «Multiman S», Synth DB.
  21. ↑ «Korg Polyphonic Ensemble P», Vintage Synth Explorer.
  22. ↑ «Yamaha CS-60», Vintage Synth Explorer.
  23. ↑ «Oberheim OB-1», Vintage Synth Explorer.
  24. ↑ «Best Keyboard Piano», Bestkeyboardpiano.net. 26. juni 2023. Arkivert fra originalen 30. august 2023.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Keyboard&oldid=25812228»